Totalt
    Vis handlekurv

    Gratis frakt

    Ved ordre over 1 500,-

    Gjelder ikke kajakk og sykkel

    Rask levering

    1-3 virkedager

    Kompetansefokus

    Frittstående sportsbutikk

    Kjøp nå

    Utsett betalingen

    Vestfold Rundt i sydenvarme

    Søndag 28. mai 2018 var det tid for Vestfold rundt. Dette er jo klassikeren i distriktet og omegn. Store gjenger trener sammen for å finpusse rulla gjennom Lågendalen og Stokkelandet. Jeg valgte i år å sykle fellesstarten for første gang siden 2008. Før i tiden kjørte jeg som regel med hovedfeltet inn, og på en god dag var jeg med i sluttspurten. Men det var nesten 10 år og 5 kilo siden. I år har julepølsen heller ikke gitt slipp ennå. Jeg var altså ikke så sikker på om det skulle gå, men det er jo i hvert fall gøy å prøve seg litt.

    Jeg bestemte meg for å sykle til Horten som oppvarming. Akkurat som om det var nødvendig med det varme været som vi har hatt de siste ukene. Uansett var det en grei måte å våkne opp på. Dagen før var jeg innom Olympia Sport for å kjøpe litt bars og gels. Tips: Bars med tørka frukt funker bra på varme dager. De blir i hvert fall ikke en stor kliss i baklomma, og de smaker også bedre enn smeltet sjokolade. Et nytt kjede tok jeg også med, smart, ikke sant? Bytte ut deler og ikke teste de før ritt…

    Uansett, litt tilbake til Vestfold rundt. I prinsipp handler det om å overleve opp Holmestrand til Gullhaug, så tråkke litt hardere mellom Hof og Hvittingfoss. Spare beina og cruise gjennom Lågendalen før moroa starter etter Larvik. Da er det igjen å overleve i Åsgårdstrand, og dundre inn mot Horten. Det var i hvert fall planen.

    Før start ble det litt kos med Audun og Per Inge (som tok bilder av det), alltid hyggelig!

     

    Så kom starten. Inntil Holmestrand gikk alt etter plan, etter svingen rett før «bakken» i Holmestrand sto det en bil midt i kjørebanen til feltet. Det ble litt kaos. Jeg hadde lagt meg fint foran i feltet for å kunne sige bakover når de lette spirrevippene kjører fort oppover. Og det skjedde. Jeg seig bakover. Jeg kunne ikke stå å trå. Husker der det nye kjedet? Hver gang jeg sto og tråkket, hoppet kjedet over.  Til slutt ble det en luke før vi var på toppen. Heldigvis endte jeg opp i bamseklubben. Sammen med noen andre bamser satt vi opp en høy FTP rulle, og kjørte så fort vi kunne. Ved Kronlia hadde vi tatt igjen resten av feltet. Det ble altså ikke noe hvile denne gangen heller mellom Gullhaug og Hof. Derfra gikk rittet etter planen. Oppover mot Hvittingfoss (husker ikke navnet på selveste bakken) fungerte alt topp og klarte jeg å få litt fart i hjula. Så lenge jeg sitter og tråkker jevnt hopper ikke kjedet heller.

    Lågendalen ble cruise og jeg klarte å styre elegant unna et velt midt i feltet. Da vi kom ved Bommestad, fikk Sandefjord SK beskjed at Pulje 2 bare lå 6 min bak. Litt for mye cruise i Lågendalen, så farten ble skrudd opp igjen. Beina fungerte bra og jeg hang fint med i alle bakker mellom Sandefjord og Tønsberg. Jeg ble likevel litt nervøs, fordi jeg gikk tom for drikke ved Stokke, og krampene begynte å komme i begge lår. Ved Melsomvik syklet jeg i et hull i veien og gir/bremsehendelen på venstre side fikk seg et trøkk. Det gjorde at bremsevaieren ble spent opp og jeg måtte justere bremsen i fart. Men, Men, no stress, det fikser vi. På Vear sto kona heldigvis med en ny drikkeflaske. Det var helt nydelig, takk for den Jorid!

    Så gjennom Tønsberg, uten problemer. Åsgårdstrandveien, no stress, inntil det ble et nytt velt. Jeg skjønte etterpå at blant annet Jon Ingar og Trond Åge (CKJ) og Lars Martin (TCK) hadde gått i bakken. Det var kjipt! Heldigvis gikk alle for egen maskin ved målgang og de bekreftet at ingen av de skadet seg.

    Så (den fæle) Åsgårdstrandbakken. Der fant jeg ut at ikke bare bremsevaieren hadde blitt strammet opp. Også DI2 pluggen til giret foran hadde vippet ut. Altså, jeg hadde kun storskiva tilgjengelig. Og da kom krampene på ekte på det bratteste partiet.

     

    Feltet kjørte altså fra meg. Heldigvis var det noen flere som slet. På toppen allierte jeg meg med en kar som heller ikke hadde noen fungerende gir foran. Sammen kjørte vi «kop over kop» (jeg har ikke noe Norsk uttrykk for denne kjøremåten) til Horten. Vi kom i mål 2-3 minutter bak feltet.

    Alt i alt er jeg ganske fornøyd med gjennomføringen. Kroppen fungerte bedre enn jeg hadde trodd. Jeg sykler for tiden bare 2 ganger i uken, siden jeg også prøver å svømme og løpe. Så det var veldig gøy å kunne henge med noen syklister igjen!

     

    Sykkelhilsen

    Theo Lakerveld

    Olympia Sport ambassadør

     

      https://www.strava.com/activities/1599666965 

    Har du spørsmål om produktet?